En ting jeg har undret meg over de siste månedene er hvor mye et sinn kan romme.  Jeg kan sitte i ro og besøke steder, mennesker, og hendelser som på en eller annen måte har blitt lagret i meg. Med øynene lukket ser jeg 3D- bilder. 

Jeg kan boltre meg fritt i fortid, og samtidig fornemme en forventning som har med fremtiden å gjøre. Det finnes der alt sammen og kjennes veldig fysisk. Som om minner fra det levde livet har satt seg på bestemte steder i kroppen og har knyttet seg til følelsene, og gir grunnlaget for hvordan livet kjennes her og nå.

– Tenk så mange mennesker som har etterlatt en bit, et minne, av seg selv.

De bildene og ordene som er lagret i mitt hjerte-sinn, forekommer ikke i en bestemt orden, de kommer og går i mine dagdrømmer. De vekkes til live av andres ord, av mine egne assosiasjoner, av lukter og lyder og synsinntrykk.

Det finnes ord det er vanskelig å glemme.

Det finnes ord som har gitt meg vinger:

Fra omtrent femårsalderen begynte den selvbiografiske stemmen i hodet å gi lyd. Ikke det at jeg kan huske hver enkelt dag og hendelse fra denne tiden, men jeg kan plassere de minnene jeg faktisk har, på steder jeg har vært. Jeg husker hvordan rommet mitt så ut, hvordan det var å sitte på pappas fang, hvor sterkt jeg mislikte å være ute når det regnet, og hvor rørende jeg synes sangen «Lille måltrost» var.

Jeg er den samme. Jeg blir fortsatt rørt av «Lille måltrost».

Ubevisst forenkler, forkorter, overdramatiserer og underdriver jeg opplevelser jeg har minner fra. Jeg husker noen ganger  feil om mitt eget liv. Noen minner har jeg utvilsomt stjålet fra fotografier og blandet med fantasien. Jeg har også gjort fortellinger om brødrene mine til mine minner, så virkelig at jeg tror jeg husker hvordan det var. Det er ikke rart det er komplisert med relasjoner, når det å forstå seg selv kan være så kronglete.

De minnene vi helst vil gjemme, har gjerne en egen evne til å komme på uanmeldt besøk. Om vi faktisk har fortrengt dem, har de kanskje satt seg i kroppen i form av en følelse, vi ikke vet hvorfor vi har.

Det hadde vært deilig å bare børsta de bort.

Men når livet leves tett på et annet, fungerer det dårlig å gjemme ting, både for seg selv og den andre.  

Det aller rareste med verden er at det finnes så uendelig mange indre verdener. Hvert eneste menneske har tanker, drømmer og ting på programmet. Alle er hovedpersonen i livet sitt, biroller i andres og statister i en hel haug!

«Alle mennesker har en historie» sies det, ofte som en forklaring på hvorfor noen oppfører seg på en bestemt (gjerne negativ) måte.  Men poenget er vel at alle mennesker som lever fortsatt er midt i historien sin.

Et godt ord og en klem kan være en god investering i en tankeverden.

– Aw

Følelsen av å bli ferdig med noe, er en av mine topp tre hverdagsfølelser. Jeg elsker det øyeblikket badet er skinnende rent, kaninen har fått nytt høy og alle regningene er betalt.

Av en eller annen grunn sitter det langt inne å få noe gjort. Den gledesdempende  «burde-tanken» får gjerne jage meg en ukes tid, før jeg gjør det jeg skal. Tanken på en ubesvart  mail kan holde meg våken flere timer, selv om det ville tatt meg kun tre minutter å svare.

Jeg er litt usikker på hva det bunner ut i. Når det gjelder betaling av regninger, tror jeg utsettelsene skyldes frykten for å måtte ut med mer penger enn jeg ønsker. – selv om jeg har fått purringer nok til å forstå at det er billigere å betale regninger enn å prøve å glemme dem.

Hver kveld bekymrer jeg meg over tennene mine. Jeg mistet nemlig en plombe for ca ett år siden, og har ennå ikke kontaktet en tannlege. Jeg skjønner det er dumt.

Å ringe tannlegen er mitt nyttårsforsett.

En annen ting jeg er redd for, er å gå glipp av en god idé. Om jeg lager mat, eller maler et bilde, har jeg ikke tid til å rydde opp, før jeg setter igang neste prosjekt:

Tenk om ideen skulle falle ut av hodet!

Plutselig er klokken 14.00 og jeg må løpe til bussen for å rekke jobben.

Jeg rydder senere.

Heldigvis har jeg et visst behov for renslighet og orden. Det er viktig for meg å ha det ryddig der jeg sitter og tegner.  Når jeg skal sove, må det for all del ikke ligge masse ting på gulvet.

Blir det for ille hos meg, kan jeg jo alltids dra til Pesh.

Mitt beste triks for å få vasket og ordnet i leiligheten min, er å invitere ei venninne på besøk.  Da ryddes det iherdig til det ringer på døren.

Den eneste haken, er at noen mennesker alltid kommer ti minutter før avtalt.

– Aw