Noen dager er jeg flink til å se noe positivt i det negative som inntreffer.

Ironisk nok er jeg like rask med å finne noe negativt i det positive.  Jeg kan gjøre alt riktig på jobben uten å ofre det en tanke. Gjør jeg derimot en liten feil eller yter litt dårligere enn vanlig, blir dette fort ukas event og grunnlaget for vurdering av min egnethet som sykepleier. Den fæle følelsen har lett for å bli værende i kroppen.

Synger jeg en sang som varer i fire minutter, og er uheldig med én tone, glemmer jeg fort alle tonene jeg faktisk sang fint.

Jeg tror de fleste får flere gode bemerkninger enn dårlige. Likevel har vi en tendens til å ikke ta dem til oss på samme måte. Vi tror ikke helt på dem.

Det er ikke hver dag det skjer noe eksepsjonelt positivt. Livet har hav av dager som er sånn akkurat passe.  Derfor må det være utrolig dumt å avfeie komplimenter, egne hverdagsprestasjoner eller gode sannheter.

Tenk om vi lot de gode sannhetene synke inn. Lot opplevelsen vare lenge.

Tenk om det var glade tanker som holdt oss våkne om nettene. Sånn er det for meg akkurat nå.

-Aw