Nå har jeg tatt et steg i voksenretningen. Sent, men godt, har jeg flyttet til en liten leilighet for meg selv. Det er en underdrivelse å si at det er deilig.

– Men jeg har visst mye å lære.

Her om dagen så jeg at en venn av meg la ut et bilde av en tom dorull på Instagram,  med teksten «gleden av å bo med andre».  Jeg måtte smile litt av det, fordi jeg nettopp hadde vært i samme situasjon. Skulle jeg lagt ut det bildet måtte teksten vært: «Gleden ved å bo alene».

Jeg er heldigvis løsningsorientert:

Jeg er litt distré. En ny ting jeg har begynt med, er å lufttørke etter dusjen.

Det desidert verste med å bo alene, er at det ikke kommer noen etter meg og sjekker om ledninger er dratt ut, stekeovnen er slått av, døra er låst og at kaffetrakteren ikke står på. For et vanlig menneske tar det sikkert 20 sekunder å låse leiligheten og gå ut på gata. For meg er dette  et evighetsprosjekt. Selv om jeg går sjekkrunden 10 ganger, streifer moccamasteren tankene mine plagsomt mye gjennom dagen.

Med kaffetrakteren i tankene, blir det litt vanskelig å konsentrere seg.

Det er visst et vanlig fenomen.

Problemet mitt, er imidlertid at tvilen er helt på sin plass.

«Forskning» viser at kaffetaktere må stå på mer enn tolv timer for å ta fyr (om det er en liten kaffeskvett igjen i kolben).

-Aw