Pesh og jeg har havnet i London for en dag. Nattens hotell var hipt nok, men speil i dusjen? Det er ikke greit. Kommer tilbake til det kjenner jeg.

Andre utfordringer jeg møter på turen, er at ingen snakker norsk.

Jeg er veldig glad i engelsk og bruker det daglig. Jeg bruker det for eksempel i bilen. Da holder jeg små oppmuntrende samtalermed meg selv og synes både det jeg sier og måten ordene klinger er med på å gjøre dagen litt finere.

Men engelsk kan føles forferdelig også. Jeg og engelsk har det best alene. Med en gang det kommer andre mennesker og blander seg inn i samtalen vår, skjer det noe med musklene i tungen min. Den blir slapp og glemmer alt den egentlig kan. Det gjør meg til en liten og rar person. Det er sikkert frustrerende for f.eks Pesh. Ikke nok med at jeg faktisk er 10 år yngre enn han, men når han skal introdusere meg for sine utenlandske venner, fremstår jeg enten totalt uinteressert eller bare som veldig merkelig.

Det er litt frustrerende for meg også.

…Men jeg er litt søt også.