Jeg har sikkert sagt følgende setning ukentlig i to år: «Tenk å spise et deilig stykke sjokoladekake med et glass kald melk ved siden av nå» -uten å ha spist så mye som 1/4 rute med mørk sjokolade. Med tanke på alle kiloene med nøtter jeg hiver innpå hver uke, forstår jeg egentlig godt at kroppen ville tålt og bare frydet seg over et skikkelig sukkersjokk. Det er helg, og jeg tror jammen jeg slår til. (Melken skal selvsagt være økologisk).

I min vandring i sjokoladekakeretning har jeg sagt noen gode sannheter til meg selv ved måltider. Ting som: «dette er bra, kroppen trenger bensin!», «prøv å kose deg nå, Andréa» og «jeg er fin som jeg er!».

Når andre mennesker sier ting jeg kjenner igjen fra mitt eget irriterende hode, er det nesten vanskelig for meg å ikke «hjelpe» dem også. Jeg forstår at det kan være provoserende og at jeg har et par skritt igjen å gå.

Noen sier:

Jeg vil hjelpe:

God helg, folkens!
– Eat, pray love.