Takknemlighet er en spontan respons på de gode øyeblikkene.
Det er noe vi føler i kroppens kjerne, lenge før vi lærer å uttale «tusen takk».

Takknemlighet er et verktøy for hjertet.
Det er et lys man kan ta med seg. Fra de gode stedene i livet  til de mørke.

Takknemlighet kommer når man forstår at mange millioner ting samarbeider, passer sammen og er til for at vi skal kunne fylle lungene med luft.

Takknemlighet oppstår når vi ser at vi er en del av noe stort. Vi hører til.

Takknemligheten vokser i møte med ærlige fjes og stemmer.
I både latter og gråt.

Jeg tenker: vi er heldige som lever.

Bare tenk på en skje med deilig iskrem,
en passende vin,
et mettende måneskinn,
synet av havet,
en forfriskende dusj,
en god berøring,
en oppredd seng med en teddybjørn,
eller et menneske du kan sovne med.

Tenk på den gangen du var på et vakkert sted,
med vakkert lys, i vakkert vær, og det virket som at all verdens godhet samlet seg rundt akkurat deg.

Å ta innover seg alt det fargerike som kan fylle øynene,
å se inn i et blikk som elsker deg like høyt tilbake.
Man må klype seg i armen.

Noen kvelder finner man seg selv omgitt av venner som heier på en
og vil en uendelig  godt.
Så heldig man kan være!

Takknemlig.

-A