Jeg har to hender. Ikke spesielt pene. De er alltid litt tørre. Jeg glemmer ofte votter. De får sjelden smake neglelakk og håndkrem. Den ene har blitt pyntet med en viktig ring. 

Jeg elsker dem! De er det beste med hele kroppen min. Jeg tenker på dem som en forlengelse av meg, men vent, DE ER MEG! 

De åpner dører, smører maten min, skygger for solen, holder ting og mennesker jeg elsker. Jeg bruker dem til nesten alt. Trofaste og utholdende.

Alltid til tjeneste.  

Å holde en hånd kan være så intimt. Det betyr «det er oss». Har du først holdt noen i hånden er en barriere brutt. Dere er blitt kjent på en egen måte. Ingen vei tilbake. En hånd glemmer ikke en annen. Det foregår en helt unik kommunikasjon mellom dem. Det kan bety langt mer enn et kyss.

 

Det er nydelig å legge en finger i en babyhånd. Babyen vil garantert holde i den.
Hardt og lenge.
Det er en refleks.
Man blir smigret likevel.
Han liker meg! 

Jeg har lagt min hånd i en hånd som sakte ble kaldere. Jeg visste det var for siste gang. Hånden min sa «jeg er her».

En hånd på riktig sted til riktig tid kan bety så mye. 

En hånd på feil sted til feil tid, kan være guffent. 

Hender kan både skade og hele. 
De kan foldes og applaudere!

Vi bruker dem når vi hilser, forsegler en avtale, sier unnskyld og når vi tilgir.

En hånd slås hardt i bordet, «nok er nok».
En hånd strekkes ut, «jeg vil hjelpe».
En hånd å holde i, «du er trygg, jeg går med».

De beskytter øye, øre, nese og munn.
De er mitt personlige skjulested.
Når jeg leker, når jeg gråter,
eller vil være i fred.

I hendene har jeg med meg hele mennneskeheten. Fingrene. Menneskene. Så sårbare og svake hver for seg … men kraftfulle sammen. Tommelfingeren får gjort lite alene. Men uten tommelen er det vanskelig å få gjort noe som helst.

En tommel opp

En tommel ned 

En pekefinger 

En langfinger 

En ringfinger 

En lillefinger

– A