I parforhold spiller intimitet og nærhet en viktig rolle. Det er imidlertid én type nærhet jeg aldri helt har forstått gleden av å dele.

Det finnes parforhold der dette er dagligdags.

Ganske tidlig etter at Pesh og jeg var blitt sammen hadde vi en viktig prat. For min del kan den ene typen intimitet, ødelegge veldig for den andre mer ønskelige sorten. Dessuten assosierer jeg en del kroppslukter med jobben min. På fridager har jeg nulltoleranse for luft og andre påminnelser om at kroppen har en innside. Det er viktig for meg å ha klare grenser for hva som er greit og ikke.

En slik prat forplikter. 2,5 år etter avtalen ble inngått, holdes den fortsatt temmelig godt. Jeg er ganske sikker på at Pesh brøt den før meg, men kvelden jeg gjorde prompedebut, står likevel for oss som en minnerik aften.

Før jeg skriver videre må jeg minne om at når jenter fiser, er det bare tørr luft som kommer ut, og om den skulle ha lukt, er blomster et viktig stikkord.

Vi kaller den «Israel-fisen» siden den fant sted en kveld i Israel. Pesh lå på sofaen med ørepropper og lyttet til en podcast. Jeg sto på badet og fikset litt på sminken før middagen.

Jeg tok sjansen:

Jeg ble så flau at jeg måtte legge meg på teppet, med hodet ned. Jeg lo med den latteren som kommer når man ikke vet hva hvordan man skal reagere. Den latteren som ofte sklir over i gråt … Så jeg gråt litt også. Men det var mest gøy.

Etter ca 30 minutter med avhør og hodet ned i teppet, var jeg klar for å tilstå:

Grunnen til at jeg kom på dette, var at noe tilsvarende skjedde på joggetur her om dagen. Problemet denne gangen var at jeg ikke hadde noe sted å gjemme ansiktet.

– Aw