Som liten pleide jeg å lengte etter bursdagsfestene mine. Ikke bare fordi jeg elsket kake og gaver. Jeg gledet meg først og fremst til å kunne kalle meg ett år eldre, og å komme et skritt nærmere den magiske dagen. Dagen jeg plutselig ble voksen og livet endelig skulle gå på skinner. Det virket som alle voksne hadde stålkontroll på alt.

Både jeg, foreldrene mine og diverse lærere prøvde å lære meg å lese, –  uten at noen av oss lyktes før i femte klasse. Jeg kjente ofte på klumpen i magen.

Onsdag 04.03.1999.
Klokken: 16.30

Onsdag 04.03.1999
Klokken: 19.30

En tanke jeg hadde langt framme i bevisstheten, var at dette med barndom kun var en forberedelse på det lange herlige livet som ventet meg. Jeg tror denne tanken reddet meg, selv om det gjorde meg til et alvorlig barn.

Nå har livet begynt. Tanken på at det har vart ganske lenge, gjør meg litt brydd. I kroppen min finnes fortsatt denne følelsen av at jeg én gang skal bli voksen og fikse livet, uten klump i magen. Men jeg kjenner klumpen daglig, jeg.

Den magiske dagen må ha kommet og gått en sommer jeg var på ferie.

Voksen har jeg blitt, men jeg tørrtrener fortsatt i speilet før jeg tar mot til meg og ringer et offentlig kontor.

Onsdag 04.03.2015
Klokken: 12.00

-YOLO!
Andréa.