Min to uker lange pause fra hverdagen fikk en brå slutt da den altfor pliktoppfyllende vekkeklokken min ringte 05.45 og minnet meg på at det er sykepleier jeg har blitt. Til min store glede kom jeg på at jeg skaffet meg vippe-extensions i helgen og derfor har hele ti minutter ekstra å slumre på. Dagens første smil!

Dagens andre smil kom ved arbeidsdagens første stell. Det skal sies at jeg ikke alltid smiler like bredt når jeg åpner døren til et pasientrom, og møter en vegg av den eiendommelige lukten; menneskebæsj. Men i dag passet det i grunn fint. Det er jo alle kontrastene som gjør hverdagen så sjarmerende.

De gjør hverdagen min så fin,  alle de gamle menneskene.  Det burde være obligatorisk å tilbringe tid med folk i livets siste fase. De gjør ting sakte; noen av dem lukter stramt og mange av dem glemmer alt annet enn hvor mange sukkerbiter de pleier å ha til kaffen. – Men de er herlige også, akkurat som den demente dama jeg skulle legge inn veneflon på for en tid tilbake:

To sek etter:

God mandag!